Når begeret blir fullt

Hjernen har flere måter å si fra - om at det er fullt i topplokket.

For du har sikkert oppdaget at kroppen har prøvd å si fra om at den er sliten, ... lenge..??

For har du for eksempel irritabel tarm, dårlig søvn eller føler deg supersliten - så er det nok hjernen som prøver å si at "nå orker jeg ikke å ta inn noe mer. Jeg må få denne kroppen til å forstå at nå er det NOK. Jeg MÅ ha ro og fred ei stund for å komme meg."

Men klarer vi å tyde de tegnene i tide? Vi gjør dessverre ikke det. Vi durer på som før, og utsetter hjernen for enda mer kaos. 

For du har sikkert vært til legen og sagt ifra om at du springer på do rett som det er - og så får du en pille for det. Blir det noe bedre det da? Av og til blir det bra - men SÅ plutselig blusser det opp igjen. Nye runder på do! Kanskje det er så ille at du faktisk blir sykemeldt for det? For magen klarer ikke å holde på innholdet når det blir for mye. Kanskje det blir så ille at du tror du ikke tåler maten du spiser? Kanskje du får diagnosen cøliaki?  - Men hva er for mye da tro?

Når det blir for mye følelser; - for eksempel; når sorgen tar deg. 

Når du blir skilt og livet ikke ble som tenkt. Da springer man på do! Da jeg ble skilt tok jeg av 10 kilo ganske så fort. Men jeg var på jobb allikevel, for jeg kunne ikke være hjemme med tankene mine. Det ble for altfor heftig, for da kom de vonde tankene og følelsene som følger med de vonde tankene. Da var det bedre å være på jobb og få noe annet å tenke på. En av lærerne på skolen der jeg jobba spurte meg; "jeg ser du har tatt av mange kilo - hvilken kur går du på?" Jeg svarte som sant var; "den heter skilsmisse"!

Du sover dårlig for tida også - ikke sant? - Så du går til legen for å få en sovetablett. Jeg spurte min gode nabo og venn (som også er lege) da jeg ble skilt; om jeg kunne få noe å sove på? For hjernen min jobba så utrolig på om natta, og tankene kverna rundt og rundt og jeg fant ikke ro. Han trøsta meg så godt og sa; "jeg vil ikke gi deg sovetabletter - for de tankene må du gjennom. Du kan heller ta deg et lite glass med likør eller et glass vin - da sovner du så godt." 

Det rådet har jeg tatt med meg videre i livet; Tankene MÅ man gjennom.

Så blir man også supersliten da, vettu. Føttene veier liksom et tonn - HVER! Åhhh. Da blir det vanskelig å røre på seg. Å gå opp en bakke er blytungt og man klarer ikke å puste. Kroppen sier helt klart tydelig ifra; NÅ orker jeg ikke mer! Nå må du legge deg!

Så du går til legen og blir sykemeldt noen uker. For legen skjønner hva du står i nå. Det blir for mye for en stakkars hjerne. Konfliktene på jobben, eller de syke barna hjemme - eller du er for aktiv med alle slags aktiviteter på fritida i tillegg til jobb. Eller at jobben er for mentalt belastende. Fordi du jobber hele tida - med lange vakter med syke mennesker. Du har kanskje mentale utfordringer natt og dag på hjemmebane med alvorlig syke barn? Du setter deg inn i deres sykdom og utfordringer - og det blir rett og slett for mye for en stakkars hjerne.

Da blir du sykemeldt med PTSD. - en diagnose jeg fikk av min gode lege da jeg mistet fotfestet da min kjære pappa døde. Jeg skulle være hjemme ett år! - sa hun. Men jeg var jo ikke mentalt syk! I dette innlegget skriver jeg mer om hva legen forklarte meg.

Nå skjønner jeg enda mer hvorfor jeg klarte å bli syk igjen - og denne gangen med diagnosen Menieres.

For det blir skrekkelig mye for en hjerne å takle alle inntrykk. Alle opplever sorger og belastninger som er tunge å fordøye.

Men jeg har en sterk evne til å holde meg på bena; jeg er glad i turer ute i skog og mark, og høre skogens ro. Jeg elsker å se på solnedganger og andre vakre ting, som kunst for eksempel. Jeg liker å trene, har drevet med Yoga i mange år. Jeg liker å danse og trene Zumba. Jeg elsker å sy - og lage noe fint med hendene mine. Jeg elsker å strikke. Jeg liker god mat som tar lang tid å lage,( ikke nødvendigvis av meg.. ) - og jeg liker å høre på musikk som gir meg behagelige opplevelser.  Jeg synes det er veldig behagelig med ansiktsbehandling og den massasjen man får der i tillegg. Jeg har prøvd flere forskjellige massasjeformer og synes det er utrolig deilig. Jeg elsker å være sammen med andre mennesker - og jeg liker å utfordre meg selv med å lære noe nytt. 

Jeg klarer på denne måten å holde belastningen i livet mitt nede ved å gjøre dette jevnlig. Det skal vi komme tilbake til i et senere innlegg. Hvordan du skal klare å utvide din evne til å tåle belastning bedre.

Bildet er fra Stockfoto

Så i løpet av livet mitt har jeg klart å holde Toleransevinduet mitt stort - og jeg klarte å ha store utfordringer før det ble stopp.

For nå ble det altså altfor mye for hjernen min igjen! Ikke bare har jeg hatt skilsmisse i livet mitt, som reiv vekk føttene under meg, men jeg har også mistet jobben min flere ganger, Jeg har opplevd dyp sorg da begge mine foreldre døde og nå altså etter å jobbe hele døgnet hver dag i uka - var faktisk begeret mitt superfullt!

Denne dama SKAL ta det med ro, tenkte hjernen. Hvordan skal jeg klare å overbevise henne om det? Jeg sender henne rett til sengs med kraftige anfall med oppkast og diare - så slenger jeg på litt svimmelhet på toppen, tenkte hjernen. For DA skjønner hun at hun skal ta det med ro? 

Men hun skjønte ikke det. Men fastlegen min skjønte det. "Nå er det slutt altså", sa hun litt strengt. "Nå er oppdraget med Barnevernet over. Du skal ikke ta ettervernet nå når ungdommen har flyttet for seg selv. NÅ må du lære å ta vare på deg selv. Nå skal vi bruke den diagnosen med Menieres som du har fått - slik at nå søker vi om uførhet for deg."

HVA - skulle jeg være hjemme alene og være ufør? Det ble enda mer kaos i hodet mitt.