Gener, Arv og Miljø

Jeg vil tilbake litt og forklare mer hvordan sammenhengen mellom vår barndom henger sammen med vår sykdomshistorie.

For gener, arv og miljø er viktige faktorer der også.

Gener er liksom det du er født med. De ligger i kroppen din og du blir født med dem om du vil eller ikke. Flesteparten av oss har lignende gener, men noen ser allikevel forskjellig ut, "enn oss". "Enn oss" - skriver jeg her i anførselstegn - for vi her i Norden ser ganske like ut og folk fra for eksempel Asia ser annerledes ut. Men inni er vi like. Vi har de samme organene og vi har de samme følelsene. Som alle andre på denne jordkloden.

Det er så fascinerende at noen av oss på denne jordkloden for eksempel blir født med 6 fingre! Det har denne familien i Brasil. Det er da egentlig en genfeil - men denne familien ser det som en positiv ting.

Arv er det du får med deg fra dine foreldre i forhold til det du lærer i familien din. Psykisk kan du også arve det dine foreldre sliter med. Nettstedet jeg linket til - har mange gode artikler som forklarer sammenhengen mellom oppvekst og det du får med deg i livet, som du ikke kan gjøre noe med.

Eller kan du gjøre noe med det?

Miljøet du vokser opp i er også veldig viktig. For man kan bryte flere innlærte handlinger ved å omprogrammere hjernen. 

Det er derfor fosterforeldre blir så viktige for fosterhjemsbarna. Man kan lære de barna, at verden er trygg. At man trenger ikke tenke på alle de fæle tankene - der man husker forskjellige skumle ting fra barndommen. Men kan fint lære seg å snakke om alle de skumle opplevelsene. Si fra om de hemmelighetene til en trygg voksen. Man kan klare seg veldig godt i livet når man får lære seg nye måter å takle hverdagens utfordringer på. 

Jeg synes det er superfint å lese om Christopher Davidsen - og hvordan hans vei til å bli en av verdens beste kokker ble en realitet. Ikke bare et ønske. Men mulighetene er der, når man klarer å skjønne hva som har vært dårlige opplevelser - og hvorfor det har påvirket barndommen din. Da klarer du å endre retning.

De fosterhjemsbarna som klarer seg bra i livet blir gjerne kaldt Løvetannbarn. For planten Løvetann har en tendens til å klare å vokse ut og blomstre - til og med gjennom asfalten!

Foto ©: Rolv Hjelmstad

Et annet Løvetannbarn er - Trine Lise Olsen som også er oppvokst i fosterhjem - og forteller åpent og ærlig om tiden som et redd barn. Hun brukes ofte i Fosterhjems-sammenhenger på foredrag og samlinger i bla Fosterhjemsforeningen.

Men de barna som ikke får den hjelpen til å endre innlært tankegang går det værre med.

Besøk et hvilket som helst fengsel i dag og spør de innsatte hvordan de hadde det i barndommen - vil de garantert svare at de vokste opp i et hjem der lyving, kjefting, nedsettende språkbruk, trusler, avstraffelse i form av klyping i ørene, smekk over fingrene, ris på rumpa og/ eller andre utrolig nedbrytende handlemønster var dagligdagse avstraffelser. " Bare vent til pappa kjem hjem! DA blir det andre boller!" Nå lærer de å snakke om alt dette i fengslene, slik at de innsatte skal forstå hvorfor de havnet på galeien.

De lærer også hvordan de kan roe ned kaoset i hjernen - med bla yoga. For det blir ekstra mye kaos i hjernen når man begynner å snakke om disse minnene. Det er vondt og man vil helst glemme dem! Men det er også vondt følelsesmessig å holde ting skjult - også for seg selv.

Det var den skitbøtta da - som man kan sette lokk på og stue vekk. Som min pappa sa - "Når man roter rundt i den skitbøtta så lukter det så fælt. Sett lokk på den og gjem den innerst i skapet".

Beklager til deg som har lest dette før her i bloggen. Men jeg synes det er viktig for den som ikke har sett det før. For sammenligningen er god. Det skal pappa ha! Men man kan ikke sette bort den bøtta før den er tom. Det har æ no lært.

Så all skiten må opp av den bøtta. Man må dessverre ta opp alt som man har opplevd i livet og hjelpe hjernen å rydde litt. Så vil angst og hjerteklapp etterhvert bli borte. Les mer om det i bloggen min her.

Slik kommer man altså videre i livet - også når man blir kronisk syk.