Frivillighet

Samfunnet er avhengig av frivillighet.

Det er en frivillig oppgave å være lokalpolitiker. Det sier jeg her - for flesteparten av politikerne har andre jobber i tillegg. Det er noen få i hver kommune som har frikjøp fra sine stillinger - og som får full lønn. Honoraret du får er ikke mye - sett i forhold til alt du må sette deg inn i av vedlegg til saker og tiden det tar å være med på møter og samlinger. Som leder av et utvalg kan man - som du ser av linken, fortjene litt ekstra honorar.

Så det er jo et under at folk stiller opp og blir med i styre og stell - når man får så mye kjeft fra dem som vet bedre i sofakrokene sine. Jeg må si jeg beundrer de folkevalgte.

Å være frivillig som medlem i Human-Etisk Forbund er en givende oppgave. Forbundet får statstøtte - så man slipper å bake kake og selge sokker eller dopapir - for å få hjulene til å gå rundt. Som idrettslag, korps og andre organisasjoner må gjøre.

Man får ikke noe honorar fra forbundet for å være styremedlem i lokal - eller fylkeslag. Man får heller ikke noe slags honorar ved å delta på Landsmøter.

MEN man får delta på mange gode kurs og samlinger - der forbundet ønsker å gi medlemmene sine en påskjønnelse. Da møtes vi i ordnede forhold og det serveres god mat med tilhørende drikke og bor man langt unna får man også tilbud om overnattingsmuligheter. Det er ofte foredrag fra interessante kursholdere og man lærer mye nytt - som man også kan ta med seg inn i dagliglivet sitt. Og så treffer man SÅ mange hyggelige mennesker - som mener og tror det samme som deg. Det har vi jo lært nå - at ALT dette er veldig viktig for hjernen. 

Jeg hadde vært medlem noen år - da jeg to år fikk anledning til et betalt prosjekt ledet av forbundet.

Som kursleder for konfirmantene får man honorar i forhold til antall kurs man holder. I store byer som bla Oslo, Bergen og Trondheim er det mange konfirmasjonskurs og man kan lære bort det samme til flere grupper av ungdommer som er med på kurs, og som ønsker seg en humanistisk konfirmasjonsseremoni.

Jeg hadde små barn den gangen jeg fikk holde konfirmasjonskurs i min hjemkommune, Malvik. Seremonien var det Fylkeslaget som sto for. De trengte bare en kursholder. Den gangen var det bare ca 14 konfirmanter på kurset - og jeg fikk anledning til å ha kurset hjemme. Da samlet jeg gjengen rundt salongbordet og så snakka vi sammen mens mine barn sprang rundt i pysjen og var på vei til senga.

Jeg minnes tida som en utrolig lærerik tid. Ikke minst fordi vi kurslederne på forhånd fikk god opplæring i det å holde slike kurs. Vi lærte forskjellige samtaleteknikker og hvordan man kan takle uenigheter i gruppa osv. Vi hadde kurs i selvmord bla annet. Høres dramatisk ut - men psykolog Setsaas kom og fortalte oss om diverse utfordringer som ungdommene kunne slite med. 

For hjernen til ungdommer er i en voldsom utvikling og egentlig skulle de alle ha hatt et skilt med "UNDER OMBYGGING" i panna. Hormonene herjer og det er vanskelig å vite hvordan man skal være som et voksent menneske. Et sitat fra den kjente psykologspesialisten Magne Raundalen, som jeg hørte mange år senere - da barna var begynt på skolen. Da var han innleid som foredragsholder for oss foreldre som hadde barn i skolen på Vikhammer - der vi bodde.

Men tilbake til konfirmasjonskurset; jeg fikk god kontakt med ungdommene. Vi snakket om livet som ung og hva de var interesserte i. Det var alltid så interessant å følge dem videre i livet. Flere av dem var aktive i forskjellige organisasjoner og jeg kunne lese om dem i avisa.

Ett år fikk jeg en gave fra kurset jeg holdt. Jeg fikk et maleri /bilde som jeg fremdeles har hengende fremme. Nå synes jeg det passer å ha det på kjøkkenet! Om det skal symbolisere meg - det vet jeg ikke. Men jeg synes det var morsomt!

Etter endt kurs kunne jeg treffe på ungdommene og de hilste alltid på meg. Det synes jeg var veldig trivelig - og når en eller annen av dem hadde fått for mye drikke - og sjangla seg hjemover - og jeg tilfeldigvis kom forbi med bilen - ja, så kjørte jeg dem hjem.

Så hvis du har anledning til å bli kursleder - så vil jeg anbefale deg det! For den erfaringen i livet ditt vil bli unik!

Dette ble mitt første engasjement i Human-Etisk Forbund. Men ikke det siste.