Hjernen liker

Hjernen liker repetisjoner. Den liker å gjenta ting, om og om igjen. For den finner mønsteret i kaoset når man klarer å rydde vekk det som gir rot i hodet. 

Mattematikk for eksempel. Det er for meg en mønstergreie. Jeg ser rapporten og repetisjonene.

Da jeg gikk på HIST og vi lærte derivasjon og kompliserte regneoppgaver - så jeg mønsteret i matematikken. Læreren tegnet og skrev på tavla de lange regnestykkene. Kjempekompliserte regnestykker. Jeg kjente hjernen min knaket! Jeg skjønte det ikke. Hvorfor skulle jeg sette inn i regnestykket at svaret skulle være = null? Hm. 

Bildet er fra nettstedet om matte på forskning.no

Men jeg så mønsteret. Når det ene tallet etterfulgte det andre - så ble videre utregning enkelt. Når læreren spurte høyt i klassen hva som skulle stå der - så visste jeg hvilket tall det var. Mine klassevenninner ble imponerte. De trodde jeg hadde skjønt svaret. Men jeg gjorde ikke det. Jeg skjønte bare repetisjonene av de tallene. 

Jeg grudde meg til eksamen. For jeg kom jo aldri til å klare det? Nå vet jeg at Amygdala jobba på der også.

Min gode venn som virkelig kunne matte kom hjem til oss for å lære meg de kompliserte regnestykkene. Når du setter opp det regnestykket slik at når svaret skal være null - så finner du nullpunktet, sa han. Eller topp-punktet! What? Dette ble for komplisert for meg. Jeg så på matteoppgaven på eksamen og skjønte hva de var ute etter. Men jeg klarte ikke å starte. Hadde starten stått i oppgaveteksten - hadde jeg klart å skrive inn resten. Nå har jeg lært at når hjernen er "full" fra før - så klarer den ikke slike vanskelige matteoppgaver. Hjernen min hadde nok for mye å tenke på i tillegg til matten.

Jeg bestemte meg for å tegne istedetfor, på eksamenspapirene den eksamendagen. For det var jeg flink til. Farger og streker på et blankt papir. Det var noe hjernen min likte godt. Det hadde vi gjort mye hjemme da jeg liten! Jeg tegnet fargeblyanter i forskjellige farger og skrev - "Med blanke ark og fargestifter til" på besvarelsen og gikk hjem. ( For man kunne ikke gå før etter en time.) Jeg strøk med glans! Men jeg håper at sensoren var en kul person som satt med et smil om munnen da hen fikk besvarelsen foran seg..

Strikking er som nevnt litt før - veldig bra for hjernen. Ikke bare gir det repetisjoner i form av de mønstrene man følger når man strikker. Men det er taktilt også. Å ta på deilige strukturer er fint for hjernen. Kanskje noen garn stikker litt? Andre kan være deilige å kjenne mellom fingrene. Noen pinner lugger litt - og andre lar garnet skli fint avgårde. Noen liker det ene garnet. Andre liker det andre.

Hjernen liker også musikk - for det gir veldig gode repetisjoner. Denne sangen for eksempel er et veldig godt eksempel på det. For hvem har ikke klappet i hendene og stampet med bena mens man hører "We will rock you" av Queen? En - to - tre, en - to - tre. Hjernen elsker det!

Da kommer vi så fint videre med å snakke mer om musikk - som også er veldig bra for hjernen. 

Audun Myskja har forsket mye på Parkinson pasienter. Her synes jeg han forteller noe som er viktig for  oss alle. Det er den rytmen i kroppen som vi får når vi hører på musikk vi liker, som er viktig. Så spennende å høre hvordan parkinson pasienter som stivner til ute i marka kan begynne å synge sanger med god rytme i seg - og deretter begynne å gå videre. Du finner flere videoer med eksempler og Audun på nettet. Derfor jeg nevner dette - er fordi han er en kjent lege som forsker på dette med stress i kroppen, pusten, hjernen og hvordan du selv kan bli bedre når du er syk.

Å synge i kor for eksempel er jo veldig bra for hjernen! Det fellesskapet er veldig viktig også! Det har vi vel sett gode resultater av på Nrk når Demenskoret synger med full hals! Det er jo virkelig rørende hvordan Kim klarer å lære dem opp på en skikkelig god måte. Men han har jo god erfaring - siden hans far ble dement - og Kim lærte mye om det da. Hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Han har lært det på kroppen.

Meditasjon er godt for hjernen. Å slippe å tenke på noe. Å nullstille hjernen helt. Stenge ut alle tanker. Både vonde og gode minner. For de minnene dukker opp når du minst forventer det. Spesielt når du skal la tankene flyte. Da kommer de plutselig og biter deg i kroppen. Det er da veldig lurt å øve på den rolige pusten i "fredstid" og ikke bare når kroppen hyler etter ro!

Mantra er også lurt å lære hjernen - for det hjelper den å fokusere på noe annet. Når man mediterer kan det i tillegg til å puste rolig være lurt å si forskjellige mantra - som for eksempel; Sa - Ta - Na - Ma. Samtidig som du berører de taktile fingertuppene dine, en etter en og sier det samme om og om igjen.

For du vet jo nå at hjernen liker den repetisjonen? Når man lærer seg å sykle for eksempel. Så er det veldig vanskelig i begynnelsen. Men etterhvert - så sitter det som et skudd. Dette gjelder jo all læring!

Mantra er også lurt - for å fremme motivasjonen i deg. Marit Bjørgen og andre idrettsutøvere bruker for eksempel mantra for å trigge seg selv til bedre prestasjoner. Tror du Marit hadde klart å bli verdensmester SÅ mange ganger hvis hun hadde stått på startstreken og sagt til deg selv: Dette klarer du ikke! Dette kommer til å gå rett i dass! Jeg gruer meg skikkelig til den utforkjøringen på baksiden av bakken der. Hva tror du hun tenkte istedetfor? Hva sa hun om og om igjen i hodet sitt? Hvilket "mantra" tror du hun brukte?

Jeg kommer til å skrive mye mer om hva hjernen liker etterhvert. Kanskje jeg må lage enda et innlegg om det? - slik at det ikke blir for langt dette innlegget? 

For jeg vet at som syk - så klarer ikke hjernen å ta inn alt. Det blir for mye for en liten hjerne å forholde seg til. Når man lærer mye nytt på engang. Les innleggene i den farta du kjenner du klarer. 😉

I neste innlegg forklarer jeg litt om hva hjernen ikke liker.