Multitasking er ikke bra for hjernen! Da er du faktisk ikke så konsentrert om det du holder på med. Da jeg var syk - så ble mobilen min gode venn. Med den i hånda holdt jeg kontakt med mine venner mens jeg lå alene på sofaen hjemme. Jeg liker å strikke også. For da gjør jeg noe taktilt og kan utfordre hjernen min. To rette, en vrang, et kast og det samme - om og om igjen. Hjernen elsker det - ikke sant? Repetisjonene / rapportene. Da blir hjernen glad. Samtidig så ser jeg på TV og som du vet liker jeg egentlig å se programmer som utfordrer hjernen min. Detektiv-serier, for eksempel. Hvem er morderen? Så mens jeg var syk satt jeg godt ned i sofaen med strikking, så på Vera og chattet litt med familie og venner på mobilen samtidig.
Jeg slumpet til å se den samme episoden om igjen.. For jeg gikk i ball på hvilken episode jeg hadde sett. Så jeg prøvde å følge med når jeg så episoden på nytt. Noe virket kjent - mens andre klipp i filmen hadde jeg ikke fått med meg. Det var da pussig, Tenkte jeg. Jeg trodde jeg hadde sett den episoden? Men jeg husket ikke hvem morderen var. Jeg måtte se det på nytt. Nå vet jeg at den multitaskinga ikke er bra. Jeg klarte selvsagt ikke å mestre alle de oppgavene samtidig. Det ble krøll i hjernen min! For inne i hjernen jobbet også Amygdala på, natt og dag og skremte meg opp.
For jeg holdt fremdeles på å tenke på sykdommen min. Jeg ville jo ikke bli svimmel og kvalm - så da ble det best å holde seg alene hjemme i sofaen, trøstet jeg meg med. Det handlet jo om å lære seg å nyte det å være alene fikk jeg høre.
Da kommer vi automatisk videre til utenforskap, som heller ikke er bra for hjernen! Her kan du lese mange artikler som sier noe om akkurat det. Fra de tidligste tider har vi vært avhengige av hverandre. Se for deg hulebeboerne som måtte holde sammen for å holde familien i live. Noen måtte dyrke og lage mat. Noen måtte jakte på dyr eller fiske for å få noe å spise. Noen passet barna og de eldre - og noen holdt liv i flammene i bålet slik at de klarte å holde varmen og lage mat over det bålet. Noen passet på slik at ikke de ble spist eller jakta på av ville dyr. Alle mann i arbeid. Eller alle mann til pumpene! Den lille / eller store familien var et lite samfunn i et miniatyrformat. Å bli utestengt fra dette samfunnet var ikke bra. Da klarte man ikke å overleve. For hvordan skulle man klare alle disse oppgavene å holde seg i live helt alene?
Så straffen med å bli utestengt fra de andre er voldsom for oss alle. Jeg kan nevne fengselsstraff som et godt eksempel. Det er ikke mentalt bra å sitte i fengsel. Å bli innelåst på et rom flere timer i strekk skal være avskrekkende. Det er det jo! Slik at du ikke velger å gjøre kriminelle handlinger igjen. Men hva skjer? Man treffer andre som man blir kjent med - og lager nye "familier" i et nytt samfunn. Mer om det temaet senere også. Straffen med utestengelse gjelder ikke bare i fengselet.
Det skjer også i religiøse samfunn. En av virkemidlene for å holde folk inne i det religiøse samfunnet med de reglene de lager der - er å utestenge utbryterne fra hele familien/samfunnet. De får ikke ha kontakt med de andre innenfor gruppa. De må gi avkall på både vennene og familiene sine. Heldigvis finnes det hjelp å få. Hjelpekilden hjelper deg som er utstøtt og ikke får være med.
Hva med de som blir mobbet utav gruppa si? De som ikke får være med sammen med de andre? Her på Røros har vi dessverre et grusomt eksempel på akkurat det. Peder kjente jeg godt. Både som kostymesyer for Elden og Teaterlaget. Han var en så flott og virkelig begavet ungdom. Stemmen hans var bare fantastisk. En glede å høre på.
Da jeg hanglet på det meste klarte jeg ikke noe annet frivillig arbeid enn å være med å vaske dassene på spillplassen til Elden. Jeg meldte meg sånn passe ivrig til det frivillige arbeidet. Jeg var redd - om jeg kunne klare det. Jeg ble kreditert og kom og gikk inn og ut av spillplassen når det passa meg. Jeg fikk spise mat med de andre og hadde liksom en viktig oppgave. Jeg vaska doene til aktørene og pynta med et lite glass med vann på hver do og skiftet blomster der når jeg så de begynte å hangle med hodet. Peder gikk smilende forbi meg en dag og sa; "Det er den viktigste jobben du gjør der, Mariann. Alle koser seg på do nå". Mitt hjerte ble så glad. Tenk at han la merke til det!
Tilbake til hva hjernen ikke liker. Koffein er viktig for kroppen vår, synes vi, - når det koker i hodet og man trenger et ekstra puff. Da er det godt med en varm kopp kaffe! Noen starter også dagen med en oppkvikkende kaffekopp. Men er det bra for hjernen? Se eller hør på denne podcasten til Linnea Myhre på Nrk - der hun får en forsker, Hans Kristian Stadheim i studio som har forsket på koffein ved NIH.
Når jeg hørte den episoden, skjønte jeg hvorfor jeg fikk kaffeskjelven da jeg var ung og dro på ferie til slektninger alene som 16 åring. Jeg bøtta nedpå en halv TV-kanne mens vi prata så koselig sammen. Jeg hadde aldri drukket kaffe før og skulle liksom være den kule som drakk kopp etter kopp. Plutselig begynte jeg å skjelve og svette. Fikk hjerteklapp og følte meg skikkelig syk! Så flaut da - at jeg skulle bli syk akkurat nå - tenkte jeg. Men den jeg var på besøk til, sa at nå har du bare fått kaffeskjelven. "Legg deg ned og hvil deg - så går det over." Siden har jeg ikke drukket kaffe!
For ungdommer tåler ikke så mye som voksne mennesker når de drikker koffein / energidrikk. De blir skikkelig dårlige med hjerteklapp og søvnproblemer. Når du hører den episoden om koffein skjønner du hvorfor det er så bra med aldersgrense på den drikken. For forskeren snakker også om det ekstremt høye koffein-innholdet i energidrikk og hva det gjør med deg. Linnea laget en challenge i podcasten og spurte lytterne om de klarte å holde seg borte fra energidrikk. Hører du på podcasten finner du både utfordringen og hvordan det gikk.
Challenge / eller utfordring som vi sier på vanlig godt norsk - skal vi høre mer om senere i et annet innlegg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar