Mobbing

Vi kan godt snakke litt om elefanten i rommet.

For jeg tror at alle skjønner at barna og ungdommene som mobber andre, antageligvis blir mobbet selv / eller har blitt utsatt for omsorgsvikt i heimen, der de bor.

Men hvorfor snakker vi ikke om det? Hvorfor er det ingen som setter det på agendaen?

Eller er det noen som snakker åpent om det?

Organisasjonen MOT - har jobbet jevnt og trutt med utenforskap i ungdomsskoler og Videregående skoler.

Fritidsklubbene i hele landet jobber også aktivt med at ingen skal føle seg alene og utenfor. For det er ikke alle barn og ungdommer som finner seg til rette i lagidretter som fotball og håndball.

Det dukker også opp flere dansesentre i hele landet - for det er veldig fint for ungdommer spesielt å lære seg hva man kan gjøre med kroppen - for å bli mer bevisst seg selv som menneske.

Men blir det bedre? Blir vi kvitt mobbingen?

For noen år siden florerte Lærer Bjørndals metode på nettet. Det er mange forskjellige meninger om den metoden - for det skal noe til å stå imot mobberne i et klasserom. Klarer vi det?

Bildet er fra Spleisen på nettet.

Akkurat nå blir en kampanje på SPLEIS delt her, fra Røros. For som du kanskje husker tok Peder Angel sitt liv - etter mange år med ekstrem mobbing. Nå har Peder Angel stiftelse fått trykket opp T-skjorter med teksten; Våg å si ifra. 

For det skal noe til å våge å si ifra. Vi må tørre det. Vi må starte helt nederst i samfunnet vårt. Dette må bli en folkeaksjon - som viser at VI ikke vil ha mobbing noe mer!

For når politikerne ikke kan - så må VI vise at det går an!

For du har sett politikere i andre land, hvordan de bokstavelig talt snakker ned hverandre? Det er mange statsministre i verden som kaller sine landsmenn for forrædere og uegnet til å bo i deres land. De til og med skyter dem ned og dreper dem.

Se på politikerne i vårt land, som slenger fra seg ukvemsord til sine politiske motstandere. Ikke bare under valgkampene før kommune og stortinsgsvalgene, men som en vanlig praksis.

Se på tastaturtrollene på nettet - som lar seg påvirke til å slenge ut de verste trusler i kommentarfeltene.

Ser vi på dem alle sammen under ett - så er elefanten i rommet veldig aktuell. For hvilken barndom har alle disse negative menneskene hatt?

Er det noe rart at ungdommene tar etter? - og tror at det er sånn vi skal debattere i dagens samfunn? For man har ikke bare genene etter sin far og mor, eller arvet slike måter å snakke med hverandre på - men det handler også om miljøet man vokser opp i.

VI må vise at det går an å si sin mening og debattere på en saklig måte uten å angripe sine motstandere verbalt eller med vold.

Nå må vi starte med å samarbeide om å endre samfunnet vårt på en mer aksepterende måte. Slik som Human Rights organisasjonen jobber for.

Ellers er jeg redd vi fort kan miste vårt gode demokrati.

Dette ble kanskje et sidespor? - eller kanskje ikke....?

For som kronisk syk - så blir man så påvirket av all negativ adferd. Det påvirker oss. Man blir jo helt matt av å se på nyhetene om all verdens ubehageligheter. Da er det deilig å scrolle videre på mobilen og se noen koselige kattevideoer heller.

For inntrykkene blir for mye. Man blir sykere av å se at "hele verden er syk". Man gir nesten opp. Men det skal vi ikke! Det skal vi se mer på i et annet innlegg..