Du går til legen når du er syk - og du får antagelig en eller annen diagnose, som forklarer hvilken sykdom du har. Det er spesialistene som setter en diagnose - som fastlegen din kan sykemelde deg for.
Som du ser av Diagnoseboka er den laaaang.. ( jeg anbefaler deg å ikke lese om alle disse sykdommene - for man kan jo bli dårlig av mindre!)
Så når jeg gikk til fastlegen min - sendte hun meg videre til spesialisten på Øre, nese og hals - for Menieres - er jo sikkert en sykdom som kommer fra ørene? Det var jo jeg selv som nevnte det til henne da jeg dro dit første gang. For jeg hadde jo fått vite av en sykepleier jeg kjenner at mine svimmelhetsanfall lignet da veldig på Menieres? Så da ble det enkelt for spesialisten å sette den diagnosen. For undersøkelsene var jo egentlig ikke så veldig nøyaktige? Han sjekka om jeg hadde Krystallsyke. Men de som får den diagnosen kaster ikke opp, får diare og blir akutt uvel. Han kikka i ørene mine - og de var jo rene og pene - så da var det ikke ekstra mye voks i øregangene som kunne tilsi at hørselen ble noe værre. Så da ble det Menieres!
Men er ikke symptomene veldig lik mange andre sykdommer? Her er en liste over andre vestibulære diagnoser. Så alle disse diagnosene har svimmelhet i seg. Hm. Jeg begynte å spekulere.
For jeg har lært at hjernen også sender ut lignende signaler når den blir sliten; når man er deprimert, opplever sorg, blir redd for fremtida, husker traumer fra livets utfordringer. Du kan se alle de psykiske diagnosene her.
Hjernen blir altså rett og slett for sliten til å ta inn alle inntrykk.
Inntrykkene hjernen får kommer fra sansene våre. Det vi ser, lukter, hører, smaker og føler - både taktilt og det å bli befølt.
Så når den får for mye stimuli, så stenges en eller annen av sansene våre seg, av. Man hører dårligere / eller bedre forklart; man oppfatter ikke hva som blir sagt. Stemmene blir en grøt av ord. Men hvis du har teksten på på TVen når du ser nyhetene - og leser samtidig det som blir sagt - så hører du plutselig ordene. Er ikke det rart?
Man kan få hyperakusis - det vil si at lydene man hører blir altfor høye. For du som også har fått en kronisk sykdom, har vel også oppdaget at å sette inn koppene i oppvaskmaskina blir altfor mye? Det bråker plutselig så skrekkelig mye. Man skvetter også veldig lett. Alle lydene kommer altfor plutselig på deg. Du er ikke forberedt. Du reagerer på trafikken når du går tur langs veien for lydene fra trailerne som svusjer forbi bråker så fryktelig mye. Man kan nesten kjenne at det å høre forskjellige lyder faktisk blir vondt.
Musikken blir altfor kaotisk. Å høre på ny og moderne musikk blir bare en grøt og du skjønner ikke om musikken skal være sånn, eller om du har blitt for gammel til å skjønne deg på denne moderne musikken. For de gamle slagerne, sitter fremdeles som et skudd.
Vi som er født på 60 tallet, vi liker 70 og 80 tallsmusikk. Som Abba, Rolling Stones, Bruce Springsteen eller Oa hele natten. Ett av mine søskenbarn hadde spilt inn den sangen på kassett og spilte den om og om igjen, da vi lå og solte oss en sommer på Vikhammerløkka. Jeg ble rett og slett hjernevasket. For den kom om og om igjen 14 ganger på den ene siden av kassetten - og det samme på andre sida når vi snudde kassetten. Et morsomt ungdomsminne. 😍 Så lett er det altså å hjernevaske noen..
Foreldrene våre hørte på artister som Doris Day eller sangene som Flickorna i Småland. Besteforeldrene våre elsket for eksempel Summertime med Gershwin. Så derfor er det så fint å mimre tilbake og høre på disse sangene igjen. Det gir deg gode minner - og hjernen elsker det. For den husker ordene, rytmen og hvordan du følte deg da du hørte den. Se på demente mennesker på sykehjemmene som hører musikken de elsket da de var unge. Det er jo bare så rørende.
Men tilbake til diagnosene som også blir påvirket av hvordan vi har det. Når hjernen får for mye stimuli.
ADHD er en diagnose som mange med kroniske sykdommer kan kjenne seg igjen i. Leser du deg opp på symptomene som de med ADHD har, kjenner du igjen mange av dem. Det blir nå flere og flere barn som blir diagnostisert med ADHD. Og mobilen / skjermen får selvsagt mye av skylda. For disse barna er mer sårbare. De er aktivert fra før. De trenger ikke enda mer stimuli til hjernen.
Flere voksne får nå diagnosen ADHD også. Men er det ADHD? Kan det være sosiale media som hjelper til økninga av den statistikken..?? Hvem leser ikke på nettet om hvor perfekt man skal være? Hvor mye man skal rekke hver dag. Vi sammenligner oss med andre og tror at ALLE de andre gjør både ditt og datt med sine barn. Misunnelse er ikke en diagnose. Men allikevel er den dypt forankret i oss. Hva gjør det med deg at din beste venn drar på den Sydenturen IGJEN, mens du må spare penger for å sende barna på fotballskole. Hvordan har de råd til det? De som ser på de fine bildene og tenker at "endelig kan venninna mi kose seg i varmen" - får det faktisk litt bedre med seg selv. Å unne andre gode ting i livet er en veldig god egenskap. Å sitte å mate seg selv med misunnelse eller frustrasjon og sinne hele dagen med den mobilen er ikke bra for noen.
I den helt andre enden av psykiske diagnoser finner vi Schizofreni. Det virker jo veldig skremmende ikke sant? Hvordan kan noen bli så syke i hodet? Det avhenger også av genene våre, arven vi har fått fra familiemedlemmene våre - og miljøet vi vokser opp i. Men man kan altså bli frisk av det også! Les boka; I morgen var jeg alltid en løve. Så skjønner du at man kan bli frisk. Boka kan du låne på Biblioteket.
Men før du blir så syk, kan du få hallusinasjoner av forskjellige slag. Du kan se og høre ting som andre ikke kan se. Det trenger ikke å være noe farlig altså. Det er bare sånn hjernen vår er.
![]() |
| Lillebror og Knerten i filmen "Knerten i knipe". Foto: Trond Tønder/Paradox |
For noen som har det veldig trøblete i livet kan begynne å dissosiere. Det er heller ikke farlig - for du har dissosiert mange ganger selv. Men du tenker ikke over at du gjør det. For eksempel når du kjører en lang biltur. Så begynner tankene å gå. Du tenker på helt andre ting enn det du holder på med. Kjøringa går av seg selv, og du hører på radioen eller lydbok. Kanskje du snakker med noen i bilen - eller via høyttaleren i bilen. Plutselig er du fremme. Du klarer ikke å huske om du har sett de vakre blomstene i veikanten, eller solnedgangen i det fjerne. Du har dissosiert og tenkt på noe helt annet. Dette er jo den mildeste delen av dissosiering.
De som opplever traumer - dissosierer lett. Det er nesten en overlevelsesmekanisme fra hjernen sin side. Du har garantert hørt at folk som for eksempel blir voldtatt - plutselig ser seg selv ovenfra. Som om at dette ikke gjelder dem selv. Det er liksom noen andre som ligger der i den senga. Dette skjer ikke meg. De distanserer deg fra det som skjer - og de vil ikke huske det. De glemmer det. Men hjernen husker det. Plutselig kommer det minnet tilbake. Les mer om det her; Senskader etter overgrep.
Noen dissosierer og ser mennesker rundt seg, selvom de ikke er Shcizofrene. De får små "hjelpere" rundt seg som hjelper dem i hverdagen - når den blir for skummel eller kjedelig eller det skjer noe annet som man gruer seg for. Da kan de hjelperne hjelpe deg og liksom holde deg i hånda når du skal til tannlegen. Det er deilig. Å få hjelp og støtte av noen når man skal oppleve noe man gruer seg for.
Du har sikkert hørt om barn som ser andre i rommet? "Ikke sett deg der", sa min søster til min tante. "Der skal vennen min sitte", sa hun. Mamma smilte og dekket på et ekstra fat på bordet foran stolen som var ledig. Hun skjønte at min søster følte seg litt alene - det var ikke så mange å leke med der de bodde, før jeg ble født. Så hun laget seg en fantasivenn. "Jeg synes det er skummelt jeg", sa min tante. Det er ikke skummelt i det hele tatt. Det er helt normalt. Det er måten hjernen fungerer på. Flott, ikke sant?
Dette med dissosiering kan man også bli frisk av. Som alle andre traumatiske hendelser; - kan man bli bedre av å få hjelp til å huske hva som har skjedd deg i livet. Mer om det i et annet innlegg.
For nå har vi snakket om fastleger, spesialister og vært innom psykiske fenomener og diagnoser.
I det neste innlegget på bloggen her, skal jeg forklare deg forskjellen på diverse helsespesialister.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar