Denne bloggen; PÅ TÅ HEV
- vil fra nå av bli viktig for meg i livet mitt.
For jeg vil dele med deg - det jeg har lært, i denne bloggen. Det skal ikke koste deg noe. Jeg vil du bare skal lese og bli vis. 😉
Jeg har alltid hatt interesse for psykologi. Høsten 1982 startet jeg på Dragvoll i Trondheim for å ta Examen Philosophicum eller bedre kjent som "forberedende".
Jeg måtte ha 3 fag og ett av dem jeg valgte var psykologi - og det andre var filosofi. Kjempeinteressant. Men jeg var ingen student som passet for studieforberedende fag. Det ble søm og tekstillære som ble mitt hovedfag. For jeg leste på "feil Sokrates" på universitetet og jeg strøk med glans!
Men interessen for psykologi fortsatte jeg med. Jeg liker å filosofere også - og spekulere på hvordan ting henger sammen. Jeg leser alle slags bøker om temaet og ser dokumentarer på nettet om psykologi og hvordan hjernen fungerer - og det er MYE jeg nå endelig har forstått - som jeg vil dele med deg. Puslespillet i hodet mitt har blitt ferdig lagt - og bokstavene i Scrabble har liksom falt på plass.
For jeg liker å dele mine tanker med andre. Jeg mener det er sånn vi utvikler oss. Å sitte hjemme alene og kverne på de onde tankene er ingen god medisin. Noe som ofte kan bli altfor mye for en stakkars hjerne.
Det er derfor jeg nå lager denne bloggen. For jeg vil dele med deg de tankene og erfaringene jeg fikk da min verden raste sammen (igjen) og jeg fikk diagnosen Menieres i 2020 og ble ufør.
Men jeg er jo en sta person og ville liksom ikke akseptere det legene sa til meg.
Så jeg satte meg inn i hvorfor noen ble friske - for sykdommen kunne jo " brenne ut" - fikk jeg vite. Jeg hørte at noen her på Røros også hadde blitt friske av menieres, at den personen hadde begynt å jobbe igjen. Hm.. Hvordan klarte hen det?
Så ble jeg kjent med en flott dame - som nå har blitt en god venn - og hun fortalte meg at hun ble frisk av diagnosen og at hun nå lever et helt vanlig liv! Jeg så det jo selv. Hun kvitret avgårde og svingte seg rundt!
Hvordan er det mulig? Dette måtte jeg finne utav!
Så min nye hverdag med søken etter "sannheten" startet. Sannhet skriver jeg i anførselstegn - for din sannhet er kanskje en helt annen?
Min sannhet må være forankret i Vitenskapen. Det er viktig for meg. Dette er ikke noe jeg bare må ha tru på - eller bare ha håp om. For jeg vil bli bedre ved hjelp av "Tro, Håp og Vitenskap". Det har alltid vært mitt mantra her i livet.
Jeg fant også denne podcasten; Jakte på Endorfiner - der Aleksander forteller at han sprang seg fra sin Menieres! Han trengte heller ikke høreapparat noe mer - for Tinnitusen forsvant og hørselen kom tilbake! Hjelpes. Går det an? Når han sier det - så tror jeg jo på det. Kan noen lyve om sånt? - og måtte jeg begynne å springe maraton? Jeg ble litt svett av tanken faktisk.
For livet mitt hadde nå blitt så innsnevret. Legen min sa at fra nå av måtte jeg ta det med ro! Slik at Menieren ikke ble trigget slik at jeg skulle få flere anfall. Jeg lå på sofaen og ventet på å bli frisk. Som man gjør når man får influensa. Da legger man seg under dyna. Tar en paracet og venter på at det hele går over.
Men det gikk jo aldri over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar