Mitt nye liv på Røros

Jeg var jo sykemeldt ett helt år - og da jeg skulle tilbake på jobb - så var avdelingen Sydesign på Lade nedlagt. Og skredderiet på Sirkus shopping ble solgt til Darab, den flinke skredderen jeg hadde ansatt. Hver gang jeg er i byen må jeg innom og hilse på han og spørre hvordan det går. Han stråler som alltid og sier at det er travelt! For det er det. Han er jo en dyktig skredder og klarer det meste. Jeg er skikkelig imponert over hans kunnskap og effektivitet. Men han har jo fått det i blodet - siden han omtrent har vokst opp i et skredderi!

Så der satt jeg sykemeldt, alene og veldig sorgfull i en helt ny leilighet og skulle kose meg. Det ble rett og slett ingen kos!

Min venninne på Røros lurte på om jeg ikke ville flytte til Røros - for jeg trivdes jo så godt der! Det ble familieråd med ungene og jeg lurte på om jeg flytta for langt bort - om de ville jeg skulle bo nærmere? Nei - de syntes det hørtes fint ut. Så da begynte jeg å tenke tanken..

Jeg spurte Lise - min psykomotoriske fysioterapeut - om det det var lurt også, for jeg var veldig usikker på om det kunne bli noe for mitt nye liv? Hun mente at det hadde jeg absolutt godt av!

Min farmors gamle råd om å starte med noe helt nytt når alt tar overhånd, husket jeg også på og meldte meg på kurs. Kurs som Barnevernet arrangerer, den gang het det PRIDE kurs - men nå kalles det for grunnopplæring. Veldig interessant. 

Vi rota rundt i våre egne liv - og så helheten for hvordan vi hadde blitt de menneskene som vi var. Vi tok opp tema hva familien betydde for oss. Hvilke venner vi hadde og hva vi hadde lært helt de første årene av livene våre. Arv og miljø er viktige faktorer i alles liv. Jeg lærte massevis! 

Om den barndommen jeg selv hadde hatt og at jeg helt automatisk hadde oppdratt ungene på aller beste vis - med kjærlighet og åpenhet. For det kom jo inn med morsmelka. Det var jo sånn vi selv hadde blitt oppdratt, min søster og meg. Med motivasjon og gode ord som hjalp oss fremover i livet. 

Ungene ble ikke skremte eller hadde noen fryktbaserte opplevelser i livet hjemme hos meg. Var det skumle ting på gang så snakka vi MYE om det. Vi debriefet rundt middagsbordet eller når vi hadde tid til en skikkelig god prat. Jeg prata jo sikkert veldig mye...? Filosoferte sammen med dem og vi tenkte etterhvert likt om livene våre. Vi hadde det veldig bra hjemme.

Jeg brukte helt automatisk å legge meg ned på gulvet da ungene hadde vært på pappahelg. Da rulla vi rundt på gulvet og lekte oss. Jeg kila dem og vi koste og klemte på hverande. De var jo bare 1 og 5 år gamle. Det var så godt med den nærheten. Jeg hadde savna dem så mye. Nå feira vi at vi var sammen igjen.

Det ble samtaler med de som hadde barnevernskurset, både hjemme hos meg - og på hytta. For jeg fortalte om mine planer om flytting til Røros. Jeg gledet meg til å flytte til fjells! Med lange og kalde vintre!

Rauhåmmåren sett fra hytta.

Jeg ble godkjent. Ikke bare som fostermor - men som ansatt på heltid som fostermor! Men pga at ungdommene som kommer til barnevernet i dag har store problemer - så de det ikke som ansvarlig å sende meg en ungdom - siden jeg bodde alene. Det er en tøff mental oppgave. Så da er det lurt å være to for å hjelpe hverandre i hverdagen.

Høsten 2016 flytta jeg til Røros. Aahh - for en herlig plass å bo!

Ingen trafikk nesten og mange kjempehyggelige mennesker som jeg har blitt kjent med. For jeg engasjerte meg frivillig som kostymesyer på utendørsteateret Elden og som kostymesyer til BergstadenTeaterlag.

Nå måtte jeg bare finne meg en jobb...