Syk

Så kom den forferdelige tida da jeg var syk. 

Det kan du lese mer om her - hvis du ikke allerede har gjort det. Det er Landsforeningen for vestibulære sykdommer som har intervjuet meg. Sommeren 2025 arrangerte de Balanseuka - med tema om hvordan vestibulære sykdommer påvirker din mentale helse.

Jeg fikk jo Menieres mens ungdommen bodde her hos meg. Jeg dro på Kurs i Menieres på Briskeby i Oslo og lærte alt mulig om hvordan sykdommen var og hva man kunne gjøre for å bli friskere - og hvordan vi kunne leve med sykdommen.

Jeg traff mange flotte mennesker som har diagnosen og som var på kurs for å lære seg mer. Jeg la merke til at flere av oss hadde store utfordringer i livet generelt og jeg lurte på om det hadde noe å si. Men det sa dem ikke noe om på kurset. Men dem ga oss diverse balanseøvelser som vi kunne bruke. Hvordan vi kunne trene opp øynene våre - slik at vi ikke ble så veldig svimle osv. Mange gode tips.

Vi som kom langveis fra bodde på Gjestehuset og det var et skikkelig gammelt og fornemt hus der det var mye historie i veggene.

Vi spiste frokost sammen og i løpet av dagen fikk vi servert lunsj. På ettermiddagene når kurset var ferdig ble det servert deilige middager. Vi kosa oss. Vi ble godt kjent i løpet av pausene - og de samtalene vi hadde i løpet av kurset var tankevekkende for oss. Noe kjente vi godt igjen selv - og andre ting var ikke akkurat sånn som vi selv hadde opplevd.

Bla sa dem på kurset at de hadde lagt merke til at i familier der den ene fikk diagnosen Menieres - så hadde som regel søsken i samme familie Migrene. Det skjønner jeg mer av nå. For det ligner jo veldig på de samme symptomene som diagnosen Menieres har.

Jeg husker kursholder sa at når anfallet kom - så kunne vi prøve å filme øynene våre. For da ville vi se at øynene våre fikk noe de kalte for Nystagmus. Men ingen av oss klarte å filme øynene våre da vi hadde anfall. Da var det jo best å bare holde seg fast, lukke øynene og gå og legge seg, til det verste gikk over! Den karusellen du følte i hjernen din da, var utrolig skummel.

Mange får skikkelig angst av å gå ut når man får de anfallene. Man vet liksom aldri når de anfallene kommer.

Jeg kunne kjenne at jeg følte meg uvel før anfallet kom. Jeg ble blek og uvel. At det ble dotter i ørene og alt ble helt tullete i hodet. Noen ganger kjentes det ut som man skulle besvime. Det var fryktelig skremmende!

Nå som jeg vet mer om hvorfor jeg ble syk - så skjønner jeg helt klart hvorfor jeg fikk anfallene. For nå ser jeg hva som skjedde før anfallene kom og hvordan jeg "kom meg" etter anfallene.

Mer om det etterhvert.