Min bakgrunn

Jeg vil forklare deg litt hvordan og hvorfor jeg kan ha vitenskap nok til å uttale meg om temaet som omhandler sykdom og helse. Jeg har jo INGEN utdanning i det - men er jo veldig interessert i temaet. Siden jeg brått ble så fryktelig syk.

Det skal jeg forklare deg nå - i denne bloggen.

I løpet av mitt liv har jeg lært og skolert meg på forskjellige måter for å forstå pedagogikk og læren om hvordan vi lærer.

Min pappa var kontorleder på en stor bedrift med mange ansatte. Jeg vet han var på forskjellige kurs i forbindelse med jobben der han lærte mer fra psykologer og andre som hadde gode mentale verktøy for å takle de ansattes utfordringer. Han var jo en idrettsmann også og trente flere ungdommer til prestasjoner i idretten på fritida. Han var en god motivator på flere plan. Også hjemme.

Jeg har innimellom min sømkarriere videreutdannet meg og jobbet i skolevesenet. Min vei med søm finner du ved å trykke på linken her. ( - teksten merket med orange. )

Turid og jeg solgte sømverkstedet vårt i begynnelsen på 1990-tallet. Økonomien i landet var laber - og jeg valgte å være hjemmeværende en stund. Men jeg søkte meg jobb som vikar som førskolelærer.  Jeg ble kjent med mange flotte unger og lærere der. Bla ble det til at min lille familie ble besøkshjem til en gutt i klassen.

Det var mitt første møte med barnevernet.

Jeg ble skilt i 1996, og min gode farmor - dengang 92 år! - sa at nå var det på tide for meg å videreutdanne meg! Jeg var målløs. Full av tårer og sorg over at livet ikke ble som jeg hadde tenkt, gjorde at jeg ikke hadde så lyst til å begynne på skolen igjen.

Men min farmors kloke ord ble løsningen - og høsten 1997 begynte jeg på HIST. Dengang het den Høyskolen i Sør-Trøndelag og fagene jeg valgte å utdanne meg til videre het - det samme som man nå får ved NTNU; Administrasjon og ledelse.

Jeg gønna på - og de første timene klarte jeg ikke helt å følge med. 

Hjernen min var nok mer opptatt av kaoset hjemme - for jeg lurte på om ungene fikk det bra? Det var jo min bekymring. Men det gikk jo brillefint. Min mamma ble førtidspensjonert - og hjalp meg å hente og bringe barn hit og dit. Hun trøstet og koste seg med ungene, også mens ungene var syke - slik at hodet mitt kunne konsentrere seg om derivasjon, varehandel, makroøkonomi og andre fag.

Det var skikkelig interessant! Hjernen min fikk noe helt annet å tenke på enn å bekymre seg.

Årene går - og man lærer mye på veien.

Som du kanskje har lest i linken under Sømkarriere litt lengre oppe - så startet jeg opp med mitt eget firma igjen etter skolegangen - For jeg savnet å sy fine gardiner til kundene mine. Men etter noen år ble det igjen vanskelig å sy gardiner til kunder. Det ble for dyrt - for plutselig kom IKEA til Trondheim og solgte gardiner som var altfor billige for meg å matche! 

Jeg avsluttet mitt firma og begynte å jobbe som assistent i barneskolen på Stavset skole. Der fikk jeg blomstre og gjøre det jeg kan - nemlig å kose med ungene! Jeg ville ha 1. klassingene på fanget. Trøste og flette hår. Jeg elsket det. Tenk å få tjene penger mens man spiste vaffel ute i skolegården! Det var skikkelig godt å få lønna inn på konto hver måned uten å jobbe natt og dag med å hente inn nye kunder! Jeg fikk også lage denne bloggen mens jeg jobbet der: Indiaprosjektet ved Stavset skole.

Jeg lærte mye på Stavset skole. Trondheim kommune er flinke til å lære opp sine ansatte med motivasjonsforedrag der kjente personer kom og fortalte sammenhengen mellom pedagogikk og hvordan man kunne få oppmerksomheten til ungene på en fin måte. Mer om det i et annet innlegg.

Men samtidig så var nok hjernen min litt sliten.. Jeg ble fryktelig stressa av den klokka. Timene som skulle følges. Klokka ditt skulle vi spise og klokka datt skulle vi ut. Jeg syntes det ble et pes. Det ble liksom ingen ro - som jeg var vant med fra da jeg drev mitt eget firma. Der kunne jeg jo ta alt i mitt eget tempo - og så drømte jeg meg jo altid bort mens jeg sydde. Hjernen min fikk boltre seg i tanker og minner hele dagen!

I India så jeg jo at læringen var lagt opp helt annerledes. De brukte Montesorrimetoden - og og ungene lærte de forskjellige tingene etterhvert som de ble modne for kunnskapen.

Bildet har jeg tatt fra mitt første besøk til India i 2012

Jeg begynte igjen å søke etter noe annet å gjøre. Hjernen jobber på vettu - og hjelper deg å finne løsninger; - "Hva med å lære bort til andre å sy?"