Vi må danse mer!

Når jeg fikk diagnosen Menieres og ble ufør - kjente jeg at det ikke var noe særlig bra for meg. 

Å sitte hjemme alene og kverne på alle tankene og spekuleringene; - om jeg ble dårligere av å være sammen med andre - eller hvorfor blir jeg ikke bedre når jeg ligger her på sofaen for å hvile meg?! For jeg leste og hørte fra alle kanter at jeg måtte lære meg å ta det med ro. 

Mange gode og velmenende råd. Men blir man bedre av å være alene i ensomheten med alle de negative tankene sine om sykdom?

Man må komme seg ut - og treffe andre for å få noe annet å tenke på. Så derfor skal man ikke gå ut og treffe andre for å snakke enda mer om sykdom der også! Nei - da er det nok lurt å gjøre det motsatte.  Snakke om noe helt annet!

Man kan hjelpe hjernen til å tenke på noe helt annet? Man kan begynne med en ny hobby! Samle på frimerker og organisere dem inn i fine album. Eller lære seg et nytt språk. Lage flotte fotoalbum med bilder og minner. _Hvorfor ikke rydde opp i haugen av bilder og sortere dem etter år og sesong? Kanskje fullføre det barnealbumet du starta på da du fikk barn? Det første barnet har sikkert albumet ferdig organisert? Hva med barn nr 2 - eller 3? 😏

Jeg har som allerede nevnt før kikket mye på YouTube etter råd og vink for hvordan man kan bli friskere. Flere nevnte dette med å gå til terapeut - eller psykolog for å bli bedre.

Hva? - jeg var da ikke psykisk syk? Selvom jeg fikk medisiner fra legen min for tankekjør, dårlig nattesøvn og generelt uro! Magen var også i generelt opprør - og ville ikke fungere i det hele tatt! 

Neida - jeg kunne ikke forstå at jeg var det. For jeg tenkte dette hørte med til sykdommen og diagnosen Menieres.

Her på fjellet bor Bjørn Aksel Aasen - en veldig kjent EMDR terapeut her på Røros - og i Norge.  EMDR bruker lys og øyebevegelser - for å hente opp fortrengte minner / traumer fra tidligere i livet. Han har lært bort denne metoden til mange terapeuter i hele Norge. Hvis du googler metoden og erfaringer - vil du se at mange får god hjelp av denne måten å samarbeide med en terapeut på. Jeg har nevnt både psykologen og EMDR-metoden flere ganger i denne bloggen. Både her; Andre helsetilbud og her You Tube.

For det kan faktisk være noe du har opplevd som har satt seg litt fast - og som du ikke vil snakke med noen om.. Som du faktisk er redd for? Redd for å snakke om det også - for hva gjør det med deg, egentlig? Blir man helt skjelven i knærne, får vondt i magen - eller blir man bare helt generelt uggen av å snakke om vonde ting man har opplevd i livet?

Men de traumene man har med seg fra tidligere i livet - er det lurt å rydde opp i. Det lærte vi jo som fosterforeldre. Men man bør være trygg nok for å hente opp de minnene..

Derfor ringte jeg Bjørn Aksel som jeg hadde kontakt med da jeg var fostermor. jeg følte meg klar for å rote rundt i hjernen min. Kunne han hjelpe meg? Jeg så jo at flere av legene som snakker om PRT - Pain Reprossesing Therapy - anbefalte pasientene sine å gå til terapeut når man ble syk og fikk kroppslige smerter av forskjellige slag, også.

Vi prata godt flere ganger - og jeg spurte helt konkret hva jeg skulle gjøre fremover? Når jeg syntes at denne dumme sykdommen tok helt over livet mitt?

Han sa jeg også kunne prøve meg litt i arbeidslivet igjen - om jeg ville. Så fikk jeg testa ut hva jeg tålte nå. Så jeg takket ja til et vikariat hos Røros Tweed i månedene før jul i 2024. Men det var for tidlig for meg. Jeg ble helt ør av alle lydene. Symaskinene og alle lydene der - fikk meg helt utslått. Selvom jeg hadde musikk og radio på ørene. Da ble jo ørene mine / hjernen min matet med lyd hele dagen. Det ble for mye for den hjernen - jeg var utslitt til jul! Jeg var ikke trygg nok til å hente opp minnene enda.

Bjørn Aksel Ga meg også andre gode råd - og blunka til meg - og sa; du må danse mer! Hva? Kunne det hjelpe? Jeg tror faktisk det. Man må ha det litt gøy i livet! Dans er supert for hjernen. Fin musikk i kombinasjon med bevegelse. Hva kan bli en bedre kombo?

Så nå tar jeg han på ordet faktisk - og har tenkt å begynne å danse mer! For jeg elsker jo å danse! Starta jo med å stå på bena til min godeste pappa - mens han svingte oss rundt i stua. Her danser vi vår siste dans sammen - sommeren 2011.

Som du ser blir man jo veldig glad av å danse! 😉

Derfor lager jeg nå et bevegelse og dansesenter her på Røros. Ja - du leste riktig. Men det er veldig lite lokaler - så vi får ikke til å slenge ut armene så voldsomt og ha "Ballroomdance" der. Men vi kan svinge oss litt rundt i valsen. Vi kan trene litt mer - med Zumba også. Blir du med på det?

Jeg har laga et spørreskjema - som du kan svare på - slik at jeg vet at du har lyst til det samme!

Her finner du det; Spørreskjema