12 mars 2026

Kvinnedagen 8. mars

8. mars tenkte jeg å skrive et nytt blogginnlegg om Kvinnedagen. Men den dagen bare forsvant. Men jeg protesterer nesten hver dag helt alene med min selvstrikkete "Pussyhat" her på fjellet. 

Du kan lese mer om den kvinnebevegelsen i USA, - som protesterte høylydt i 2017 da Trump sa "Grab them by their pussy". Det har nå blitt en internasjonal aksjon!

Bildet her er fra en utstilling hos Design Museum.
Nettsiden til bildet

Man kan skrive om kvinner generelt hver dag. For rettighetene til kvinner i Verden er ikke spesielt gode. Ei heller her i Norge.

På nyhetene hver dag kommer det skremmende nyheter om kvinner som blir drept eller voldtatt av sine nærmeste her til lands også. Når vi snakker om voldtekt - så har det ikke noe med kjærlighet å gjøre. Det er faktisk vold utført av andre - som har behov for å være sterkere enn deg. Som tvinger deg til å gjøre noe du ikke ønsker. Dette gjelder jo også menn eller gutter. Her er statistikken som viser de voldsomme tallene. 

Men for flesteparten gjelder dette kvinner som blir brukt av sine menn til å adlyde og tvinge seg på sin partner når det passer for han. 

Hva skjer med oss når vi opplever dette? I den rapporten fra 2023 - som jeg linket til over her, står det; "Forskerne har sett på sammenhengen mellom vold og psykisk helse, og funnene er tydelige: De som hadde opplevd vold, hadde høyere nivå av angst, depresjon og posttraumatisk stress."


Hvorfor er dette en økning i samfunnet? Det kan man lure på..

Rapporten fra 2023 viser til at "Teknologiutviklingen har skapt nye arenaer for overgrep. Vold og seksuelle overgrep ved bruk av digitale medier kan blant annet omfatte at noen blir filmet eller tatt bilde av mot sin vilje under seksuelle handlinger, og deling eller trusler om deling av slikt materiale på nettet."

Samt at det som ser ut som normalt på sosiale media - blir en ny norm. Å kalle sin kjæreste for "min lille hore" blir dagligdags. Det flytter noen grenser for hva som akseptabelt.

Det er mange stramme og flotte gutter som i sosiale media står frem og mener mye nedsettende om andre folk - og spesielt jenter. De setter en trend i sosiale media og vi lar oss lett lokke med. For når mange sier det på nettet - så er det lett å tro at det skal være sånn, ikke sant?

Men nå må altså vi kvinner stå mer sammen! Vi må fortelle de unge som vokser opp i dag at dette tvinger dem mot et kvinnefiendtlig samfunn. Skal vi virkelig tilbake til den tida der vi kvinnene måtte være hjemme for å lage hverdagen til mannen vår mer komfortabel?

Hvem kan ikke tenke seg et menneske som jobber hjemme med å ta vare på hus og heim - så man slipper det selv når man kommer sliten hjem fra jobb? Som en hushjelp.. For den lønna kan jo ikke være så høy? For da har man jo ikke råd til å leve livets glade dager i tillegg? Nei - da er det lurt å ha kona hjemme. Få henne til å tro at det er sånn det er ment fra starten av. "Kvinnfolka er født til å ta vare på barna og heimen."

Vel - i min verden må ALLE i familien ta sin del av oppgavene i heimen. Noen kan rydde, noen kan vaske, noen kan lage mat og noen kan rydde opp etterpå. God fordeling - der alle oppgavene er like viktige for å få organiseringen av et hus ferdig. Sånn gjorde vi det i min lille familie, da ungene vokste opp.

Dette må vi få alle til å forstå. Hvem blir med og lager et kvinnenettverk - som forklarer de nye "Tradwifes" hva vi har kjempet for å oppnå gjennom flere år med kvinnekamp? 

Da skal ikke de kjekke unge hvite menn bryte ned det arbeidet ved å lage små og korte kvinnefiendtlige videosnutter på Tik Tok og Snapchat!

Ta kontakt med meg - så lager vi en sterk kvinnegruppe her på fjellet der vi tydelig sier hvordan vi vil utvikle samfunnet vårt fremover - og ikke bakover! 

Frem med det rosa garnet - og lag deg en Pussyhat! Så ser vi lett at vi er MANGE som mener det samme! Fellesskapet er jo viktig. Så vis hva du står for til andre. 

Juhu! Nu kjør vi!





02 februar 2026

Vi må danse mer!

Når jeg fikk diagnosen Menieres og ble ufør - kjente jeg at det ikke var noe særlig bra for meg. 

Å sitte hjemme alene og kverne på alle tankene og spekuleringene; - "ble jeg dårligere av å være sammen med andre" - eller "hvorfor blir jeg ikke bedre når jeg bare ligger her på sofaen for å hvile meg"?! For jeg leste og hørte fra alle kanter at jeg måtte lære meg å ta det med ro. 

Mange gode og velmenende råd. Men blir man bedre av å være alene i ensomheten med alle de negative tankene sine om sykdom?

Man må komme seg ut - og treffe andre for å få noe annet å tenke på. Så derfor skal man ikke gå ut og treffe andre for å snakke enda mer om sykdom der også! Nei - da er det nok lurt å gjøre det motsatte.  Snakke om noe helt annet!

Man kan hjelpe hjernen til å tenke på noe helt annet? Man kan begynne med en ny hobby! Samle på frimerker og organisere dem inn i fine album. Eller lære seg et nytt språk. Lage flotte fotoalbum med bilder og minner. Hvorfor ikke rydde opp i haugen av bilder og sortere dem etter år og sesong? Kanskje fullføre det barnealbumet du starta på da du fikk barn? Det første barnet har sikkert albumet ferdig organisert? Hva med barn nr 2 - eller 3? 😏

Jeg har som allerede nevnt før kikket mye på YouTube etter råd og vink for hvordan man kan bli friskere. Flere nevnte dette med å gå til terapeut - eller psykolog for å bli bedre.

Hva? - jeg var da ikke psykisk syk? Selvom jeg fikk medisiner fra legen min for tankekjør, dårlig nattesøvn og generelt uro! Magen var også i generelt opprør - og ville ikke fungere i det hele tatt! 

Neida - jeg kunne ikke forstå at jeg var det. For jeg tenkte dette hørte med til sykdommen og diagnosen Menieres.

Her på fjellet bor Bjørn Aksel Aasen - en veldig kjent EMDR terapeut her på Røros - og i Norge.  EMDR bruker lys og øyebevegelser - for å hente opp fortrengte minner / traumer fra tidligere i livet. Han har lært bort denne metoden til mange terapeuter i hele Norge. Hvis du googler metoden og erfaringer - vil du se at mange får god hjelp av denne måten å samarbeide med en terapeut på. Jeg har nevnt både psykologen og EMDR-metoden flere ganger i denne bloggen. Både her; Andre helsetilbud og her You Tube.

For det kan faktisk være noe du har opplevd som har satt seg litt fast - og som du ikke vil snakke med noen om.. Som du faktisk er redd for? Redd for å snakke om det også - for hva gjør det med deg, egentlig? Blir man helt skjelven i knærne, får vondt i magen - eller blir man bare helt generelt uggen av å snakke om vonde ting man har opplevd i livet?

Men de traumene man har med seg fra tidligere i livet - er det lurt å rydde opp i. Det lærte vi jo som fosterforeldre. Men man bør være trygg nok for å hente opp de minnene..

Derfor ringte jeg Bjørn Aksel som jeg hadde kontakt med da jeg var fostermor. Jeg følte meg klar for å rote rundt i hjernen min. Kunne han hjelpe meg? Jeg så jo at flere av legene som snakker om PRT - Pain Reprossesing Therapy - anbefalte pasientene sine å gå til terapeut når man ble syk og fikk kroppslige smerter av forskjellige slag, også.

Vi prata godt flere ganger - og jeg spurte helt konkret hva jeg skulle gjøre fremover? Når jeg syntes at denne dumme sykdommen tok helt over livet mitt.

Han sa jeg også kunne prøve meg litt i arbeidslivet igjen - om jeg ville. Så fikk jeg testa ut hva jeg tålte nå. Så jeg takket ja til et vikariat hos Røros Tweed i månedene før jul i 2024. Men det var for tidlig for meg. Jeg ble helt ør av alle lydene. Symaskinene og alle lydene der - fikk meg helt utslått. Selvom jeg hadde musikk og radio på ørene. Da ble jo ørene mine / hjernen min matet med lyd hele dagen. Det ble for mye for den hjernen - jeg var utslitt til jul! Jeg var ikke trygg nok til å hente opp minnene enda.

Bjørn Aksel ga meg også andre gode råd - og blunka til meg - og sa; du må danse mer! Hva? Kunne det hjelpe? Jeg tror faktisk det. Man må ha det litt gøy i livet! Dans er supert for hjernen. Fin musikk i kombinasjon med bevegelse. Hva kan bli en bedre kombo?

Så nå tar jeg han på ordet faktisk - og har tenkt å begynne å danse mer! For jeg elsker jo å danse! Starta jo med å stå på bena til min godeste pappa - mens han svingte oss rundt i stua. Her danser vi vår siste dans sammen - sommeren 2011.


Som du ser blir man jo veldig glad av å danse! 😉

Derfor lager jeg nå et bevegelse og dansesenter her på Røros. Ja - du leste riktig. Men det er veldig lite lokaler - så vi får ikke til å slenge ut armene så voldsomt og ha "Ballroomdance" der. Men vi kan svinge oss litt rundt i valsen. Vi kan trene litt mer - med Zumba også. Blir du med på det?

Jeg har laga et spørreskjema - som du kan svare på - slik at jeg vet at du har lyst til det samme!

Her finner du det; Spørreskjema